Voldgiftsloven av 2004

Lov om voldgift 14. mai 2004 nr 25 har nå virket i to år siden ikrafttredelsen
1. januar 2005. For at voldgift skal ha den nødvendige kvalitet og effektivitet som partene forutsetter, er det nødvendig med voldgiftsdommere som garanterer for den planmessige saksframdrift og forsvarlige saksbehandling. Dette gjelder selvsagt ivaretakelse av de mer grunnleggende kontradiksjonsprinsipper m m, men også de særlige ønsker og tilpasninger som partene i den enkelte tvist forutsetter. I tillegg – og dette er gjerne det avgjørende poenget med voldgift – kan partene velge voldgiftsdommere som er enere på fagfeltet.

Thommessen kan tilby en rekke erfarne voldgiftsdommere Konkurransefortrinnene til voldgift som tvisteløsnings-arena vil bare gjøre seg gjeldende dersom partene har minst like stor tillit til voldgiftsprosessen som til en alminnelig domstolsprosess. Thommessen har betydelig erfaring med både nasjonal og internasjonal voldgift. Firmaets prosedyreadvokater er involvert i en rekke større og mindre voldgiftssaker som prosess-fullmektiger. I tillegg har en rekke av advokatene betydelig erfaring og kvalifikasjoner som voldgiftsdommere.

Blant advokatene som jevnlig tar oppdrag som voldgiftsdommere er: • Erik Samuelsen (forretningsjuridiske tvister) • Carsten Riekeles (forretningsjuridiske tvister) • Stephen Knudtzon (shipping & offshore) • Arne Ringnes (immaterialrett) • Siri Teigum (konkurranserett) • Borgar Høgetveit Berg (panterett, tingsrett, forretningsjuridiske tvister) • Endre Grande, Bergen (næringseiendom, havbruk, forretningsjuridiske tvister) • Svein Aage Valen, Bergen (forretningsjuridiske tvister)

Voldgiftsloven med kommentarer

Voldgiftsloven av 2004 trådte i kraft 1. januar 2005. Tvistemålsloven kapittel 32 (§§ 452-473) ble samtidig opphevet. Voldgiftsloven av 2004 bringer klarhet i en rekke av de tidligere uavklarte spørsmål, og er en enhetlig regulering av norsk og internasjonal voldgift i Norge, basert på United Nations Commission on
International Trade Law (UNCITRAL) modellov om voldgift fra 1985. I tillegg medførte loven også enkelte endringer i gjeldende rett. Av de mer praktiske endringer kan nevnes:

• Taushetsplikten. Tidligere var det alminnelig antatt at både partene og voldgiftsdommerne var underlagt taushetsplikt om voldgiftsbehandlingen og voldgiftsdommen. Dette er endret med den nye loven. Dersom partene ikke har avtalt taushetsplikt i den enkelte sak, er voldgiftsbehandlingen og voldgiftsdommen ikke underlagt taushetsplikt, jf voldgiftsloven § 5 første ledd. En taushetspliktbestemmelse i den avtalen som hjemler voldgift er etter ordlyden således ikke tilstrekkelig. Vi mener det er gode grunner for å tolke bestemmelsen innskrenkende, men noe prejudikat for dette foreligger ennå ikke.

• Oppnevningsprosedyren. Tidligere var lovens normalordning at hver av partene oppnevnte en voldgiftsdommer og at disse to i fellesskap oppnevnte voldgiftsrettens formann. Den nye loven knesetter prinsippet om at partene først skal forsøke å bli enige om voldgiftsrettens samlede sammensetning og at den gamle ordning bare benyttes der partene ikke lykkes med dette, jf voldgiftsloven § 13. Oppnevnelsesfristene løper bare dersom partene først har forsøkt å enes om en samlet voldgiftsrett.

• Habilitet. Voldgiftsloven § 13 første ledd foreskriver at alle voldgiftsdommere, også partsoppnevnte, skal være ”upartiske og uavhengige”. Det er en tendens – også internasjonalt – til å stille strengere habilitetskrav til voldgiftsdommere enn det som tradisjonelt har vært tilfelle. På denne bakgrunn er det grunn til å presisere overfor parter og advokater som oppnevner voldgiftsdommere at de nøye vurderer habiliteten til den eller de voldgiftsdommere de oppnevner. Det foreligger ennå ikke noen avgjørelse fra Høyesterett med hensyn til hvor grensen for habilitet går etter den nye loven.

• Voldgiftsretten avgjør egen domsmyndighet. Det er voldgiftsretten selv, og ikke de alminnelige domstoler, som i første instans avgjør om voldgiftsretten er kompetent til å dømme i saken. Partene er avskåret fra å bringe kompetansespørsmålet inn for domstolene før voldgiftsretten har truffet en avgjørelse. Dette effektiviserer prosessen ved at grunnløse innsigelser mot voldgiften skalles bort.

• Saksbehandlingen i voldgiftsretten. De eldre lovreglene inneholdt bare fragmentariske bestemmelser om saksbehandlingen ved voldgift. Det er i den nye lovens kapittel 6 gitt utførlige regler som gir partene og voldgiftsretten betydelig spillerom for å skreddersy prosessen – om det gjelder språk, rettens sammensetning, rettsmøter, oppdeling av forhandlingene, bevisførsel m m.

Vårt inntrykk så langt

Vårt inntrykk er at den nye loven har revitalisert voldgift som tvisteløsningsmekanisme og gjort voldgift mer tilgjengelig for det rettssøkende publikum, herunder advokater i en rådgivende fase. Vi aner en noe større bevissthet omkring de muligheter som voldgift gir for en tilpasset prosess til den enkelte sak. Thommessen kan som nevnt tilby voldgiftsdommere, men også bistand i form av mer helhetlig tilrettelegging av voldgiftssaker.